På et skilt sto det Canical, og vi tok veien dit. På vei mot sentum (?) fikk jeg øye på en butikk som jeg bare måtte innom. Å finne tilbake igjen, via enveiskjørte gater, bortover- og nedoverveier, var ikke fort gjort. Men til slutt - og mange opplevelser og vakre syn rikere - fant vi stedet. Igjen. Min kjære nærmest slang bilen inn et sted, og måtte åle seg ut ut via døra på passasjersiden.
Den noe eldre damen som møtte oss virket brysk, avvisende og skummel. Hun tødde imidlertid nokså raskt opp. Det viste seg at hun kunne en del engelsk. Og hun fikk tak i den ene sønnen sin, da hun måtte få forklart noe på engelsk, som hun ikke kunne. Vi ordnet opp.
Og snoket omkring. Trangt og mørkt og alskens varer fra gulv til tak; et under at jeg ikke snublet og dro med oss noen Euro i fallet. Det viste seg at damen har datter i London og sønn som kaptein på et norsk skip (som fisker etter sei og torsk til klippfisk) og at hun har vært i Arizona og Las Vegas og L.A. og mange andre steder i Junaiten. Hun la ut; stolt av ungene sine, som vi mødre gjerne er.
Vi fikk også vite mye mer om øya Madeira - noe jeg kanskje kommer tilbake til senere. Vi var lenge i denne tredelte butikken - avdeling pjus, avdeling bar og avdeling dagligvarer. Vi fant brukbare krus og enda litt til - og enda en ny venn, i og med denne opptinte og trivelige damen. Vi sa bom dia til henne og hunden Rocky, og satte kursen mot en restaurant jeg hadde sett meg ut.
Denne dagen hadde jeg - nær sagt, mot alle odds - faktisk lyst på kjøtt. Så det ble Pork Portugese og en annen slags Portugese, som viste seg å være okse. Eller ku. Grisen var litt lite stekt. Og pepper hadde de ikke (annet enn piri piri). Så opplevelsen ble pirrende.
Portugese-vrien var at det lå en skive med skinke pluss en tykk slice med ost, i tillegg til stekt løk, oppå det stekte kjøttet. Nam! Sjokoladekake med karamellpudding oppå - visstnok en lokal spesialitet - og en Philadelfia-ost-basert fromasj med digg oppå, ble en nydelig prøvelse. Vi besto ikke (greide ikke å spise opp alt). Kaffen der var pyton.
Cabrestante var stedet. Anbefales! Dog ikke handicap-vennlig: Toalett ned trappene, null heis.
Et glimt av Canical:
På tilbakeveien fant vi ER109 og turen var unnagjort på to blunk. Det var nesten ikke til å tro.
Ellers fortsetter jo ER109 utover, forbi Canical og utover østsiden av øya. En klippe-tur som vi får ha på ønskelista hva gjelder utflukt en annen dag, en annen gang, en annen tid.
Dessuten; på geiteklatreruta vår til Canical, så kjørte vi forbi to skilt, mot ulike fjelltopper.
Det er godt med det man har til gode.
Og inderlig herlig med alt hva man får oppleve!
Ta vare <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar