Madeira: On a trip on Wednesday

Vi kjørte gamleveien nord-vestover, fra Machico til Porto da Cruz. Så til Paròquia De Sao.

Derfra E103 til en god restaurant ved Parque Natural Do Ribeiro Frio. Videre sør-vestover, til veiskillet kom - og valget mellom ER 202 og ER 201.

Valget falt - nærmest ved den misforståelse - på ER103. Gjennom hovedstaden Funchal, til Albergaria Catedral, før vi kom oss på ER101 og tilbake til Machico (Canico, Gaula, Santa Cruz og andre steder svisjet forbi oss - og motsatt).

Her på Madeira er det to veier som krysser øya fra nord til sør. ER103 er den ene. Den andre er veien fra S. Vicente i nord til Riebeira Brava i sør. Denne dagen utforsket vi altså den første (østre) av disse.

Gamleveien er en stor opplevelse. Høye dal og dype fjell må vike. FOR en vill og vakker natur! Utsikt og knatter med kaktus på og fjellspisser oppunder skyene og... grønt, grønt.... og èn og annen hund, og en løs geit... og kjøkkenhager. På de ytterste kantene, høyt oppe. Og blomster. Overalt er det blomster!

Vekslende vegetasjon: Skoger med trær hvis eføy vokser vilt oppover stammene. Et sted kjørte vi gjennom en skog hvor det var bare gule blader som flakset, og hvor det lå hauger av dem på bakken. Norge i oktober-følelsen var et faktum. Før vi igjen kom til palmer av ymse slag og "forvokste juletrær". Planter og trær som tatt ut av SIMS eller andre PC-spill.

Flere steder var det folk ute og sprøytet ugrass. Hugget ned trær, brukte ljå oppover kantene ved veien... mens andre hakket og gravde og rakte og dermed 'oppgraderte grøftene' før vinteren. Flittige maur.

Nå skulle jeg legge ut bilde(r) fra stedet hvor vi spiste på onsdag, tenkte jeg. Men kameraet var uvillig til å overføre. Eller: Jeg vet ikke hvordan. Medbragt laptop er det vanligvis ikke jeg som bruker.


Stedet heter Faisca.

Vi koste oss glugg med henholdsvis grillet og ovnsbakt klippfisk og noe svinefilet-ish... og deilig tilbehør. Porsjonene er enorme, og servitøren til de grader oppmerksom og flink.

I dag skal utleier vise min kjære en levada, hvor han pleier å trene. Utleieren løper, mens min livsledsager fortrekker å gå fort. Han går timelange turer, opptil flere dager hver uke. Gleder meg til å høre referatet når han kommer tilbake!