Fram og tilbake

Til og frambake

(© Torunn Tangen)

Han er (en) helt i det blå

Jeg har aldri hatt sansen for blått. Jeg liker blåspeilet over oss og hav og blåbær og blåveis og blåklokker og den aldeles spesielle himmelblå tonen. Og Blå-A'manda', selvsagt: Toraderen min. Og någgå attåt. Men ellers er ikke blått min farge, nei. 

Det vesle vi har, som er blått; finnes på badet. Der står det tilmed en blåmalt taburett (som jeg - som du skjønner - enda ikke har fått malt om). En blå blomsterpotte har også funnet veien dit. Dog ikke helt på egen hånd. Får vi anta.

Jeg liker ikke blått. Men jeg liker Pelle. Og Pelle er lys blå.

Pelle befinner seg på rett hylle; i hvert fall gjorde han det, da jeg tok bilde av ham forleden. På badet.

Pelle er (en) helt i det blå. En ekte helt. Helt helt, er han.

Ha en fortsatt fin kveld, 'a - og ta vare!

(1343)

Alt går seg til

mens det står still'



( © Torunn Tangen)

Tips: Før puta di og du finner hverandre (igjen)

1. Tøm tanken (blæra)

2. Tøm tankene (hu'e)

- søv gøtt, og drøm søtt!



( © Torunn Tangen)

Kakeform er også en slags form

og den formen har jeg befunnet meg i helt siden 1. juledag. I fjor. Nede for telling.

Tett som en potte. I romjula ga jeg avleggerne mine en gylden sjanse: De kunne få det skriftlig; at mutter'n er tett i hu'e. Men dèt visste de jo for lengst, sa de. Og så: "Det behøves ikke". Jeg har ikke engang våget meg på å gjøre en tolkning av dette utsagnet...

I romjula hadde min forlovede rund bursdag (HURRA!). Og jeg stelte i stand. Med uvurderlig god hjelp. Og feiringa ble til de grader vellykket - herlige tilbakemeldinger tikket inn. Dagen etter ramla jeg sammen. Enda mer (ikke at jeg trodde at det var mulig). Som en våt klut. I både smurt og strødd kakeform. Mest det første.

Neser i alle varianter (alt annet enn åpen): Henholdsvis dedd, rennende og snørrete. Klar væske, gult, grønt, rosa, rødt og alskens varianter på aktuell fargeskala.

Feber, ekstra hodepine, press i skallen og dotter både her og der (mest i ørene), verk über alles, null stemme, sexy stemme, stygg hoste, slim, null energi, vondt i brystet, stål i sengebeina og god Tempur-madrass.

Og masse vin. Otri-vin. 

Det aller verste er at jeg ikke fikk sett eldste avleggeren min mer enn to ganger. Først hjemme fra det store utland i 2.5 uker, og med en skummel (les: smittefarlig) moder, så er det ikke verdt å ta noen sjanser.

Kakedeig. Kake-meg. Kakerøre.

Til deg det gjelder: Bed godring! Til deg det ikke gjelder: Fortsett sånn, og hold deg på beina (:

Yrke: Ressisjør

Selvsagt er ikke 'ressisjør' noen yrkestittel. Ingen 'ressisjerer' filmproduksjoner.

Men spiss ørene, er du snill; og legg merke til heretter, at... selv garvede program-verter og -ledere altså presterer å si 'ressisjør'. Spesielt ofte hører man det på en dag som denne; ettersom filmen "Kon-Tiki" er blitt Oscar-nominert. "Og ressisjørene er begge fra Sandefjord, og de heter..." Jau då. Smak på 'ordet' (som altså er ikke-eksisterende), og du finner fort ut at det smaker flaut. Blant annet.

Regissør (uttales resjissør), derimot: Er den som har (hatt) regien. Og som dermed har regissert ett eller annet.

Jeg har vært klar over (eller, skal jeg heller si lydhør overfor) dette... hva skal jeg nå kalle det... fenomenet, allerede i noen ti-år (dette uten at noen har gjort meg klar over det). Har også tipset noen programverter om det - og bedt dem uttale det riktig, fremfor å nevne en yrkesgruppe/ord som overhodet ikke finnes.

Gratulerer med nominasjonen! Nå er det bare å ønske "Kon-Tiki" (og alle filmens aktører) lykke til videre på ferden. 

Ta vare, 'a, du (:

Tenker du deg ikke om, så...

vil det

gli

forbi

- det som er 

av varig verdi

(© Torunn Tangen)