Riktig så dovent bølgeskvulp. En kråke, langt der borte. Små-pippippen. Jeg betrakter et vissent blad, som flyter oppå vannet, og med det. En humle surrer målbevisst forbi. Skjæra markerer revir. En skvatrende trost. Det vaker, der ut'på. Tråkk i skogen; kanskje et rådyr? Nei, det tråkker så tungt... det er vel en elg. Eller grillkongen i vika bortenfor, som nå tramper seg en tur. En gul sommerfugl flagrer forbi.
Stillhetens egen natur. Naturens egen stillhet.
Med unntak av en eller annens så hissige, dog aldeles fåfengte forsøk på å dra i gang en båtmotor. Snart er den totale, naturlige stilla et faktum igjen. Jeg sukker. Tyngden og roen i meg, det blir stadig mer... der. Rotfestet. Fred. Min kjære hvisker meg noe hemmelig i ene øret. Jeg smiler enda bredere, nå. Og rødmer visst litt, kjenner jeg.
Ønsker alle en fortsatt fin søndag! Vær god og ta vare, både på deg selv og andre ^^,
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar