Jeg er så UBESKRIVELIG lei av...

 - TING!

Etter at jeg ble foreldreløs så var det felles vurderinger, inndeling,
sortering, bortkjøring, små diskusjoner, nedpakking, bortpakking,
enighet, avlessing, mengder til Fretex og (minst) ditto til dynga.

Vi nattet over noen ganger,
og tilbragte flere døgn der,
 i leiligheten etter lengstlevende.

Innimellom var det å pakke ned ting, flytte på ting - noen titalls mil, og pakke opp ting.
(For vi flytta jo. I tillegg til å rydde et dødsbo.)

Sorterte ting, plasserte ting, rydda vekk ting, hang opp ting, kvitta ting.


Et annet sted overtok vi med innbo. Fullt utstyrt.

Der har det vært uker med gjennomgang, sortering, rydding og pakking.

Etter avtale - ja. Slitsomt; javisst. Koselig? Absolutt. Og spennende.

Heldigvis har vi temmelig lik smak, tidligere eier og vi.


Jeg har aldri helt hatt sansen for... ting. For ting, de er bare - ting.

Di si atte meg være minimalistisk. Di ha rett.


Etter flyttinga har vi gitt bort sikkert et dusin esker med ting.

Og mange andre ting, utenom. Møbler og sånt. I tillegg.

Dytta ting over på familie, venner og kjente, samt på et par utvalgte organisasjoner.


Off; jeg er LEI. Så inderlig lei! Av ting. Spar meg. For ting.

Jeg har rett og slett vært/blitt invadert av ting i noen måneder nå.


Tingene begynner å slippe taket i meg.

Det motsatte har aldri vært noe problem.


Så lite som mulig av ting, takk - mener Tangen.



Ha en god natt, 'a, du - sov godt ^^,