Vi så tydelig at noen av tassene allerede har begynt å få barter - altså værhår!
Enkelte har alt antydninger til pels nå; den første vårfrakken deres.
Anleggene til øyne er langt tydeligere nå. Og en av de små har hvit halespiss.
Ørene er også så skjønne. Og perfekte.
Mamma Lotta er travel, som vanlig. Men nå bevilger hun seg endelig pauser utenfor huset iblant.
En aldri så liten rat-nap under brua deres gir ny, tiltrengt energi.
Kattemat "sis. Lohta" (finsk for "med laks") smakte for Lotta.
Takk til Verstefar!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar