tirsdag 28. mai 2013

I morges var det vondt å våkne...

Men, du verden så herlig, tenk; striregn på vindusrutene her! Så det var å sende en SMS til min elskede forlovede, få på seg noen filler og en ulljakke, sette i gang trakteren, svinge innom doaletten, tenne lys, hente pledd - og nytrakta morgenkaffe. Alt mens PC'n (også) dro seg i gang.

Man er SÅ lei av stadig sutring og syting, klaging og surving. Spesielt når det gjelder været. Været er og blir - nettopp som det er og blir... og kommer. Det er absolutt ingen verdens ting vi får gjort med det; annet enn å ta et valg: Gjøre det beste ut av det. Eller sutre.

Jeg tror mange mener at dèt å klage over været, er en grei måte å få oppmerksomhet på (negativ oppmerksomhet, men dog... oppmerksomhet). Vel; på meg funker det definitivt ikke (:

~ * ~ * ~ * ~

Så langt har jeg vært veldig flink i dag. Ekstra dyktig, faktisk! Ja, positivt selvsnakk er ubeskrivelig viktig. Når det er på sin plass. Ellers er mange av oss "gode" til å dytte ned både oss selv og andre, med det tvert motsatte. Og når det gjelder oss selv, skjer det vel oftest ubevisst. Av uvane. Snu det, da vel. Det er helt opp til deg, det.

Tankene går stadig til avleggerne mine. Nå for tida sendes ekstra tanker til den så iherdige og kjempeflinke psykologi-studenten min: To eksamener i forrige uke, og hele tre eksamener inneværende uke. Vi krysser alt det vi har, og som kan krysses!



Ha en god dag, og vær selv god mot denne dagen, og alt og alle som er og kommer i den. Og ta vare.

søndag 26. mai 2013

Livet er for kort...

til å forkorte det.




(© Torunn Tangen)

søndag 12. mai 2013

Bloggtørken

Blogg-ørken...

Tørt.

Alt til sin tid.

Kunne vel funnet en oase, nettopp her, men - nei; ikke enda, ikke så langt.



Det skjer så mye (annet) nå for tida.
Og mye har allerede hendt.
Lite å skrive om her - mest "greier" som jeg snakker om.
Med mine nærmeste.

Og gjør noe med. Handler. Jeg prøver, i hvert fall.

Det (har) hopet seg opp. Fornemlig.

Føler for... hvile. Trenger dèt. Etter usedvanlig, uvanlig mye styr.

Et langt, hardt år er endelig historie. Fortid.

Det hjelper, nå. Veldig. Godt.



Slektsgranskning får mye av tida mi.

Et nytt prosjekt, likeså. Ett? Nei; to.

Aldri så lite planlegging.

Min verre halvdel.



Synes du at jeg bør skrive om rotinga i røttene mine? Her?



Ta vare, og ha en vidunderlig mandagsnatt!