Sex olika färger

är det nu ett tag sedan jag hade, utan här har du en bild:

Från vänster: Mellanblå, beige, vinröd, orange (fotot ljuger litet; då färgen här tycks likna gul), ljus grå och lime.

Jag tänker att använda tillsammans tio olika färger och nyanser (till exempel ljus och mörk grå).

(32 masker, rätstickning, 34 rillor. Superwash, 100% ylle. Stickpinnar 45 mm - därför att jag har det med att sticka litet hårt. Lätt och TV-vänligt arbete :)

Trådarna syr jag in ganska strax efter at rutan är färdigstickad. Det måste vara hur svårt som helst att måste ta sig itu med en hög håg med rutor!

HJÄLP!?

Jag får fråga er som har erfarenhet med lapptäcken: Borde jag sy eller virka ihop rutorna? I varje mask, eller hur då? Först längder, sen i täckets bredd... eller vad? Jag vill göra ett så gott och hållbart handarbete som möjligt.

Ett mysigt täcke som får värma vid behov... under många, många år, långt in i framtiden (:

På förehand många tack för svar och (förhoppningsvis) alla goda råd.


Sköt om dig, och ha en fortfarande jättefin mittväckodag c",)


Tidigare/historia:

"LANDET" MED DETTE GARNET

UT AV SKAPET

Se hvilken skjønnhet

som møtte meg

For en blomst! Mer oransje enn rosa.

I forrige uke fikk jeg denne Hawaii-rosen 

(Hibiscus) av min så kjære, snille forlovede.

Jeg liker ikke vanlige roser spes godt 

- men hibiscus er aldeles nydelig.

Og se alle de knoppene, da!

Her kan jeg regne med mange blomster,

både før påske og i løpet av den gule høytiden.

I dag har stueplantene mine fått gjødselvann.

Du har vel begynt å gi gjødning 

til dine grønne venner nå, du også?

Jeg gjødsler mine fra begynnelsen av mars.

Ha en fortsatt topp tirsdag!

Det er slett ingen tilfeldighet

at bildet av denne karen er plassert bak døra

Hvor mye du ser av Brumm (eller ikke) 

avhenger selvsagt helt av om døra er helt åpen eller ei.

Dette fine, smil-fremkallende Ole-bildet fikk jeg av 

ene snuppa mi for for mange, mange år siden (:

Privilegert, er jeg!

Ta vare, og ha en god tirsdagsnatt c",)

20 dager i går, 17. mars

RAI RAI (:

Tilbakeblikk

12. mars ~ rotteknottene femten dager

Klar... Ferdig...

Løp! Ut av huset. Stans. Fire jump fram. Bråsnu. Åtte små skritt tilbake. Hopp opp på ryggen til mamma'n din. Ned. Opp på leken med alle hullene i. Forstyrr et søsken som spiser. Løp gjennom den tomme dorullhylsa to ganger. Klø deg på halsen, og rens neglene etterpå. Sprett opp, og klatre i gitteret. Et trygt, lavt fall ned. Overse glatt angripere fra henholdsvis høyre og venstre side. Løp i burets lengde tre ganger. Krangle med minstemann. To byks tilbake. Overfall en bror bakfra. Jump rett opp på lekedingsen i taket. Ikke klø der hvor det klør, nå som det klør - raptus er greia. Overfall en bror ovenfra. To byks fram. Ikke bry deg om de fem som forsøker å følge deg. Angrip haugen med strimlet avispapir. Lat som om du skremmer en søster. Gnag litt på dørkarmen. Hiv deg inn i en lekeslosskamp mellom to søsken. Ikke gidd mer. Full stans. Tenk riktig dype rottetanker i noen sekunder. Spis en halv puffet ris. Sørg for fri bane - alle metoder tillatt! - og deretter for noen munnfuller med melk. Bump; du slokner. For en kort stund. Gjentas.

(Bilder fra 8. mars - dag 11)

Det er litt av et spill! Livets spill... og lek. Jeg blir aldri lei av å betrakte og beundre de små, så vakre pelsdottene. Som nå lærer seg  kroppskontroll og andre nødvendige ferdigheter. Hele tiden er det bevegelse, utvikling, liv, læring, nye scenario. Non stop. Iblant ler jeg så tårene triller; bokstavelig talt. Snakk om sirkus (:

Er du rottevant? Er de garantert godt stell og du kunne tenke deg minst to stykker (en rotte skal ikke være alene), så la høre fra deg, er du snill.

Ha en fortsatt fin lørdag, 'a, du!

Tar du utfordringen?

Eller - er dette en oppfordring?

Hvor man finner den? På baderommet her.

Skiltet synes lettest når man sitter på toalettet.

Ha en fortsatt topp torsdag (:

Brød og sirkus

Tørket brød er spennende, synes de små, som både sutter og biter på brødskalker. For visst har de tenner. Rottebabytenner. Au!

Lettkokte havregryn og puffet ris er visst også godt. Når de blir enda stødigere på beina, søker mer ut fra huset og blir mindre avhengige av melk, så... skal jeg også koke ris til dem. Og de skal få Nestlè babymat (dagens reklame).

Det nytter ikke for Lotta å ta seg en rat-nap lenger. For uansett hvor hun går, så følger det unger etter henne. Eller de leter etter mamma'n sin, helt til de finner henne. Samtlige har øyne nå. Den første tok turen utenfor Casa Rata før nyhetene søndag kveld. Dèt var den største nyheten nettopp den dagen.

Det eneste stedet hun har barnefri, er på hustaket. Men der har hun liksom ikke samvittighet til å være lenge av gangen. Og når hun er oppe, da. Og koser med mor. Det er stas.

Sirkus, ja: Verstefar kjøpte bordtennisballer forleden. Cocos brydde seg ikke stort, men Cuddle herja en stund. Til han slokna.

Lotta skulle ha alle ballene inn i huset. Snakk om sirkus!?

Brød og sirkus til rottefolket!

Rotteknottene 10 dager ~ 7. mars

Ronkel Cuddle

Cuddle (hans fulle navn er Cozy Cuddle) er en brun dumbo-jåtte.

Han kom til oss sammen med Cocos den 17. desember i forfjor.

Allerede på vei hjem, i passasjersetet i bilen, og med gutt'a våre i en eske på fanget, så klarte jeg ikke å dy meg: Og stakk den ene hånda mi nedi boksen. Der var det straks èn som slikka på og stelte meg. Gjett hvem? (;

Cuddle steller og vasker, slikker og koser. Han har aldri bitt.

Han gnisser gjerne tenner, og popper. Han lukker aldri øynene når han er oppe.

Cuddle er og har alltid vært slank. Men huden hans er liksom noen størrelser for stor for ham. Derfor sier vi at han har 'frakk'. Nå i mars har han tatt vårfrakken på.

Han finnes ikke interessert i papir, bygging og sånt - det er samboeren og kompisen Cocos som tar seg av den slags.

Her er noen bilder av den så fotosky, kjære, rolige, gode, smarte, kosete Cuddle:

9 dager - den 6. mars

Knøttene 8 dager "gamle" (5. mars)

Selvsagt har de ikke dun, men: "Dunete, silkeblanke rottepuser!"

Kjærlighetens bakside...

I forrige uke fikk jeg en aldeles nydelig, hjerteformet skål av min så inderlig gode,
kjære elskede

Jeg tømte oppi en pose med grønn Doc' (sjokk! Noup).



Nå i sted ville jeg se under/bak den vesle skåla. Og gjett hva?

Jo; liksom to hjerter til!

Alle gode ting er tre. Se:

Tro, håp og kjærlighet.



"Baksiden" (eller skal vi si... undersiden?) er altså... enda mer kjærlighet.

Skåla er dyp. Som også følelsene er det.



Håpet er lysegrønt
- og kjærlighet er skjønt.



Og snart er det vår. Vår vår.

Babybilde-spam

3. mars - seks dager

Mandag den 4. mars, 7 dager

Babybilder fra 2. mars - 5 dager

Her er liv og røre, knøttene rotter seg sammen (bokstavelig talt) - noen sover, rykker til i søvne, værhår vibrerer, de ligger oppå hverandre, finner varme og trygghet og venter på mammaen sin... og på enda mer mat.

Brats beveger seg raskt! Fortere enn man skulle tro. Disse fire bildene er tatt fortløpende (bokstavelig talt).

Fikk catch'a rømlingen. Som var ute på prøve.

Liv. Utvikling. Bevegelse. Dèt å vokse. Erfare. Læring. Bevisst, og ubevisst. Det er dèt det dreier seg om... eller hva?

Ha en fin ukestart i dag, 'a, du (:

Ronkel Cocos

Skulle jo si "onklene Cocos og Cuddle" (om de to flotte, store gutterottene våre), etter at Lotta var blitt mamma. De er jo blitt onkler, nå da (selv om de ikke er i familie med Lotta - etter det vi vet).

Men: 'Ronklene', ramla det ut av meg. En taleleif av dimensjoner (godt andre ikke hørte oss!). Og både forloveden min og jeg fikk oss en god og lang latter.

Etter den snakkeblemma, så har vi kalt dem 'ronklene'. Hva ellers?

Tittei!

Hans fulle navn er 'Cream Cocos', og han kom til oss den 17. desember i forfjor.

Sammen med Cuddle (som også får få sin egen, personlige presentasjon, synes jeg). Begge er de såkalte dumbo-rotter.

Cocos er hvit og beige, og har røde øyne. Han er nå en eldre herremann. Han har alltid vært litt skvetten av seg (ulikt tamrotter flest), uten at vi kjenner årsaken(e) til dette. Og han kan finne på å bite, men oftest ikke
hardt.

Han er nokså leken, liker å stelle Cuddle, og han er veldig glad i arkitektur og bygging. Spesielt med avis- og blomsterpapir.

Og han er stor (vi har ikke veid ham).

Derav ett av (de mange) kjælenavnene hans: Kokosbolla vår (:


Ta vare, og ha en god natt!

4 dager i går (:

Vi så tydelig at noen av tassene allerede har begynt å få barter - altså værhår! 

Enkelte har alt antydninger til pels nå; den første vårfrakken deres.

Anleggene til øyne er langt tydeligere nå. Og en av de små har hvit halespiss. 

Ørene er også så skjønne. Og perfekte.

Mamma Lotta er travel, som vanlig. Men nå bevilger hun seg endelig pauser utenfor huset iblant. 

En aldri så liten rat-nap under brua deres gir ny, tiltrengt energi.

Kattemat "sis. Lohta" (finsk for "med laks") smakte for Lotta. 

Takk til Verstefar!

De to første babybildene

Rotteknottene, 3 dager - torsdag den 28. februar:

Etter å spent ha løftet opp Casa Rata (huset deres) tok vi forsiktig opp ungene, en etter en. La dem i hendene våre. Ga dem varme. Hentet varme. Snuste og blåste litt på dem. Telte dem.

Ungene er både velfødde og skrukkete - og huden deres er så gjennomsiktig, at man kan se innvollene på mange av dem. Vakre er de ikke å se på, akkurat. Ikke enda. Men bare vent (:

Èn er vesentlig mindre enn de andre. Vi håper selvsagt at samtlige klarer seg. 

Vi var godt forberedt: De fikk biter av frottèhåndklær å ligge på. Og enda flere strimler av bomullsstoff over seg. Før vi bygde opp redet/bolet igjen (bestående av strø - kokosbark, mat som rottemamma'n har samlet sammen, papirstrimler og annet). Og satte huset på plass igjen. 

Jeg henta Lotta, som hadde vært i senga mi imens: En stressa og hyper, travel rottemamma - som dog hadde tid til å kose. Litt. Før hun kom hjem igjen, snuste rundt, og glad konstaterte at matskåla var fylt opp igjen. Der var også valnøtter. Senere fikk hun blant annet mais. Hun spiser og spiser. Ikke så rart; hun skal ha så næringsrik melk som mulig til alle brats'ene sine. Og dessuten selv ha overskudd.

Antallet? Hele tretten... 13!!


God natt og sov godt, 'a!




(1581)