Se hva jeg fant:

Et bilde av Sophie Josephine!

Bildet er datert 24. september 2008.

Dette må være det eneste bildet jeg har av henne.

Godeste, gærne hoppe-jumpe-sprette-dumborotta mi :)

Ikke er de store, og ikke levde hun særlig lenge.

But: Always in my heart <3

Jeg tok turen over til naboen i kveld; trivelig!

Få fokus vekk fra smerter. I dag har jeg slitt. Uæh.

Det skal bli fint å snakke med legen igjen. Trygt.

Gnatt fra sutreguri ^^

Jam nam

Denne likte jeg!

(Ikke at jeg har smakt den, altså ;)

God (bokstavelig talt)  idè.



Kake til middag
(og ikke kjøttkaker)
og kake til kaffen.




Gi deg selv en mental klem
(som du fortjener det!)
og ha en fin kveld videre, 'a, du ^^

Nå går det rett på dunken

var det vel Einar Schanche som sang i sin tid.

Nå er det jeg som går på dunken. En treliters.

"Campos de Luz". Jeg tok altså en spansk en.
Veldig god rødvin. Garnacha-druer.




God natt, alle.

ingen armer, ingen kake

åh, synet av den posen med potetgull... posen er uåpnet. den vinner, jeg får jo ikke åpnet den. ikke med en hånd.

villa farris, men 1.5-literen er først åpnet, kanskje tatt max et halvt glass av, deretter er korken enda bedre skrudd på, av min verre halvdel. som sover, for han er ikke i slag, og ikke vil jeg vekke ham. flaska mellom knærne, nice try (or not), men - ingen sjanse. og om jeg hadde fått åpnet den, så... tvilsomt om jeg hadde fått helt opp fra en tung flaske. med min skjelvende og ubrukelige venstre hånd og arm.

lengselsfulle blikk mot både gull og brus. men når jeg ikke har vaner med verken tv og i hvert fall ikke potetgull og brus, hvorfor nå. jo - kanskje sånn tåpelig trøst, som jeg ikke er vant til, men dog - muligens litt pepp. dagen derpå-blues. jeg har jæv vondt, også i halsen, gulper, er småkvalm, raper; intubering (slange i halsen) dagen før, det merkes. og klør. potetgull ville ha raspet og kanskje gitt rask, dog midlertidig lindring. innbiller jeg meg.

man gremmes, drikker vann, ser litt tv, holder armen høyt, og blikk med lengsel blir snart trøtt i stedet. drømmer om maarud og villa farris holdes ferske




- sov godt ^^

jeg ble operert i dag

stilte på the big hospital kl. 07.15.

alt gikk bra. og gode mannen min fikk sykmelding av velferdsgrunner
og har dermed fri fra jobb ut uka. heldigvis, så er han hendene mine.
også. for min høyre albue er operert, og venstre skulder er ca. ubrukelig...
blant annet overbelastet.

nei nå sutrer jeg fælt dere, hi hi. nei, konstatering av fakta er ikke syting,
gitt. men syting over at andre forteller fakta, det er surving, det - som en
av dere skrev til meg. et godt poeng og så sant, så sant.

framover er det hvile, smertestillende, avlastning, trening - jeg beveger
fingrene, allerede nå - en god dæsj tålmodighet og litt mer, som skal til.
nå har jeg være tålmodig i 1.5 år... og har vært suicidal pga smerter, og
nå både våger og velger jeg å være åpen om det... så kan smøre meg enda
mer, jeg. med tålmodighet, altså, tji-hi.

alt i alt går det bare bra, med unntak av en veldig lei hendelse innen nær
familie - nei, ingen skade, dødsfall eller noe, bank i bordet og i veggen -
som trekker meg til de grader ned på alle måter. men sånn er livet.

'bare' bra, det er slett ikke 'bare', det gitt - utropstegn. det er jo det aller
beste.

jeg er ydmyk av natur. enda mer takknemlig blir man jo, når man betaler
kr. 75 i forbindelse med en operasjon. i usa måtte man vel bladd opp 75
tusen elns. ja vi bor i verdens beste land, skjønt mye ikke funker, på ulike
vis.

snart må jeg finne ut av hvordan klare å tørke seg bak, på doaletten. hi
hi. utfordringer er... utfordringer. og det meste går. går seg til.




ta vare og ha en fin kveld. gode klemmer

Overlegen - jeg?

Ad omveier, har jeg iblant fått høre at jeg kan virke overlegen.

"Virke", ja. Godt mulig. For overlegen, det er jeg så definitivt ikke.

Jeg er nokså nærsynt. Og brillene jeg bruker nå, de er ikke gamle.
Men de har aldri funka helt. Jeg bør nok ha progressive igjen. (Tror,
forresten - med visse forbehold - at jeg har skrevet om briller her,
tidligere.)

Etter bilulykken fikk jeg større og varige, nevrologiske skader, på
tre områder.

Jeg har blant annet vansker for å huske både navn og ansikter. Og
med 'å koble' disse. (Det har hendt at folk kommer bort til meg, hilser
og prater i vei. Og jeg må spørre: "Hvor har vi møtt hverandre før"?
eller lignende. Sånn er det altså.)

Legg til kroniske og kraftige smerter, tidvis umenneskelige sådanne,
bruk av sterke smertestillende (og morfin, som jeg går på store doser
av nå), vansker med å holde fokus, og... ja. Det er også andre årsaker.

Sånn har det seg altså at jeg kan virke overlegen. Jeg finnes overhodet
ikke overlegen. Har aldri vært det, heller. Spør gjerne folk som kjenner
meg (:

I morgen kommer jeg til å være helt underlegen. For jeg har nemlig
en klar avtale med overlegen!





Ha en fin kveld, 'a, folx ^^




(P.S. Takk for herlig respons på gårsdagens innlegg :)

Stuegratinerte flørtegardiner

og stekte slaskefiller (også kalt laksefilèt),
dèt er mat for Mons & Co., det!

(Og rottetassene, de fikk sushi - rå laks :)


Jeg er så glad i fisk, akkurat som mannen
min også er det. Det står ofte på menyen.

Likevel; resultatet av de siste blodprøvene
viste (blant mye annet) at denne skrotten
mangler D-vitamin.


Ja ja. Ser man D, se man D...







Vær grei, mot både deg selv og andre, og
ha en uforglemmelig lørraskvæll, 'a du ^^