Pottetrening

Jeg måtte potte om to planter, nå før høsten har fått festet et altfor grundig grep.

Må si jeg gruet meg. For ompotting gjøres helst utendørs. Men det har jeg ingen mulighet til. Tross alt har jeg bedre mulighet på mitt knøttlille kjøkken, med 1.5 benkplate og èn eneste kum. Hjelpes!

Garderte meg med bærepose i kummen, utslitt oppvaskbørste kun til sådant bruk, 9 liter blomsterjord (innkjøpt i går) og høyst pålagt tålmodighet. Fordi jeg vet av erfaring at uansett så medfører ompotting våt jord ca. über alles, ca. tette rør og ca. enda mer.

Grønnrenneren "tok" det greit, i hvert fall bedre enn meg. Ikke at det skal så mye til. Nå i kveld virket den tilmed litt mindre fornærma enn i formiddag, straks etter at jeg hadde pottet den om.

Maranta'en min (som er mer enn 30 år gammel!) overrasket meg i sommer, med to nye 'babyer'. I dag kunne ompottinga avsløre at en ny en er på vei. Til min store glede. Jippi!

Maranta er overveldet. Og lukket seg ikke helt som den pleier (det er ikke for ingenting at den kalles "prayer plant" på engelsk) nå i kveld. Dakar.

Men det er jo ikke synd på noen av dem. Tvert om. Denne våren og sommeren har de sjelden fått gjødsel av meg. Ny jord fungerer som svak gjødsel. Over lengre tid.

Grønnrenneren har jeg vel hatt siden i våres, og var ung da den kom i hus her. Så det er ikke lenge siden den fikk ny jord. Maranta fikk bytta potte for et par år siden, tenkjer eg. Now: Overwhelmed. Ikke rart.

Og jeg er sliten. Og glad for at det er unnagjort. Ikke store greia, kanskje, men... nødvendig. Og et aldri så lite tiltak. Fikk rensa og vaska og skylt og tørka og gjort meg ferdig... Done!

Vanligvis får jeg planter til å trives. Og nå har jeg bodd på denne adressen siden januar. Har fått flere planter og kjøpt noen få, siden jeg flyttet hit. Men de liker seg ikke. Og dauer som fluer. Tilmed potterosa som jeg fikk av snuppa mi til bursdagen min, tok tidlig kvelden. Og Hibiscus'en (Hawaii-rose) som min kjære forlovede ga meg, og... huff, ja.

Og jeg som pleier å ha nokså mange planter. Vel, alt til sin tid. Og grunnen(e) til at de ikke
har det bra her, og dør? Jeg aner ikke. Og liker det ikke, ikke uansett. Jeg liker - og trenger
- å ha planter omkring meg. Har bestandig hatt det.

Forresten; har du tenkt på hva som skal til for at planter virkelig skal trives...? Svar: Mye av 
det samme som vi mennesker behøver. Verdt å fundere på iblant (:

Forresten; i dag har jeg rensa kaffetrakter'n, også! Så den er ikke lenger brun. Ikke grønn, heller. Den (saken) er klar. Ready go.



Ha en fortsatt grønn og skjønn kveld, 'a - og ta vare!