Vi vet vel alle om en sånn en

som snakker på både ut- og innpust. Skravla går. I ett.

Og skulle du en sjelden gang få inn noen ord, så: Mens du prater, så er det helt tydelig at h*n ikke lytter. Men tenker på det neste h*n skal si.

Disse energityvene er også mestere i å avbryte.

(Og ofte er slike dampveivalser overhodet ikke noe interesserte i andres ve og vel.)

Jeg husker godt en gang etter at "en sånn en" hadde forlatt skoleområdet. Aldeles utmattet, var jeg - og ble bare hengende der. "Sliten, Torunn?" spurte en venninne av vedkommende. Dulta bort'i meg. Og sa: "N.N. er fryktelig slitsom, det må jeg bare innrømme. Og man kan si hva man vil, men jeg vet ikke om noen som kan og vet så mye som den personen!"

Pause.

"Jeg vet om mange, mange som både kan og vet ubeskrivelig mye", sa jeg. "Men den store forskjellen er at de ikke skravler om det i ett sett!"

Stille ble det. Og jeg sluttet å henge.

Ja, man kan si hva man vil (;