før jeg setter meg til med rot og røtter (les: slektsgranskning). Oftest.
Ikke spør meg hvorfor; dette er noe som jeg har hatt for meg i mange år.
Det hender at jeg glemmer det - men aldri lenge.
Et lys. Til ettertanke og refleksjon. Et lys.
For døde og levende, for kjente og ukjente. For denne stakkars jorda som vi lever på. For historien vår (hva enten den er felles eller ei), fortid, forgangne tider... For allerede oppgåtte stier, og fullstendig gjengrodde og glemte sådanne.
Her jeg sitter i mine digitale høytidsstunder, i vår digitale hverdag og surfer fra fødsel til død (via dåp, konfirmasjon, gjerne en vielse og barnefødsler innimellom)... levd liv... alt i løpet av noen små, korte minutter.
Ettertenksomhet. Stillhet. Kjærlighet. Ydmykhet. Respekt. Håp... for nåtid og framtid. Et blikk over skulderen. En takk. Eller tre.
Liksom som sandkorn, er vi. Alle sammen. Sammen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar