mens en stor mann
kanskje snart
trekker den
for
aller siste gang
(© Torunn Tangen)
mandag 10. juni 2013
torsdag 6. juni 2013
Nå får slekt være slekt og slekt
i hvert fall resten av denne dagen.
Jæ ær døkti' sliten i huggu, tå æill kjærkjebok-glåminga. Å gla' førr ressultata.
Nå skal jeg ta-ta meg et glass med rødt (nei, itte saft) og nyte resten av denne junikvelden.
Før jeg finner senga. Gjesp. Sto opp 06.45 i morges.
Ta vare, 'a ~ og sov godt, du!
Jæ ær døkti' sliten i huggu, tå æill kjærkjebok-glåminga. Å gla' førr ressultata.
Nå skal jeg ta-ta meg et glass med rødt (nei, itte saft) og nyte resten av denne junikvelden.
Før jeg finner senga. Gjesp. Sto opp 06.45 i morges.
Ta vare, 'a ~ og sov godt, du!
onsdag 5. juni 2013
John Terje Viken Knudsen ~ 14.01.1891-28.01.1972
Terje Knudsen - hans fulle navn var John Terje Viken Knudsen - kom til verden i Oslo den 14. januar 1891.
Han ble konfirmert den 18. juni 1905 i Grønland kirke, Kristiania (Oslo - nummer 4 her):
Kildeinformasjon: Oslo fylke, Grønland, Ministerialbok nr. 15 (1899-1919), Konfirmerte 1905, side 160.
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=3941&idx_id=3941&uid=ny&idx_side=-152
Terje Knudsen var min grandonkel, og jeg håper å få kontakt med hans etterkommere.
Takk og god hilsen fra Torunn
tirsdag 4. juni 2013
Jeg tenner et lys...
før jeg setter meg til med rot og røtter (les: slektsgranskning). Oftest.
Ikke spør meg hvorfor; dette er noe som jeg har hatt for meg i mange år.
Det hender at jeg glemmer det - men aldri lenge.
Et lys. Til ettertanke og refleksjon. Et lys.
For døde og levende, for kjente og ukjente. For denne stakkars jorda som vi lever på. For historien vår (hva enten den er felles eller ei), fortid, forgangne tider... For allerede oppgåtte stier, og fullstendig gjengrodde og glemte sådanne.
Her jeg sitter i mine digitale høytidsstunder, i vår digitale hverdag og surfer fra fødsel til død (via dåp, konfirmasjon, gjerne en vielse og barnefødsler innimellom)... levd liv... alt i løpet av noen små, korte minutter.
Ettertenksomhet. Stillhet. Kjærlighet. Ydmykhet. Respekt. Håp... for nåtid og framtid. Et blikk over skulderen. En takk. Eller tre.
Liksom som sandkorn, er vi. Alle sammen. Sammen.
Ikke spør meg hvorfor; dette er noe som jeg har hatt for meg i mange år.
Det hender at jeg glemmer det - men aldri lenge.
Et lys. Til ettertanke og refleksjon. Et lys.
For døde og levende, for kjente og ukjente. For denne stakkars jorda som vi lever på. For historien vår (hva enten den er felles eller ei), fortid, forgangne tider... For allerede oppgåtte stier, og fullstendig gjengrodde og glemte sådanne.
Her jeg sitter i mine digitale høytidsstunder, i vår digitale hverdag og surfer fra fødsel til død (via dåp, konfirmasjon, gjerne en vielse og barnefødsler innimellom)... levd liv... alt i løpet av noen små, korte minutter.
Ettertenksomhet. Stillhet. Kjærlighet. Ydmykhet. Respekt. Håp... for nåtid og framtid. Et blikk over skulderen. En takk. Eller tre.
Liksom som sandkorn, er vi. Alle sammen. Sammen.
tirsdag 28. mai 2013
I morges var det vondt å våkne...
Men, du verden så herlig, tenk; striregn på vindusrutene her! Så det var å sende en SMS til min elskede forlovede, få på seg noen filler og en ulljakke, sette i gang trakteren, svinge innom doaletten, tenne lys, hente pledd - og nytrakta morgenkaffe. Alt mens PC'n (også) dro seg i gang.
Man er SÅ lei av stadig sutring og syting, klaging og surving. Spesielt når det gjelder været. Været er og blir - nettopp som det er og blir... og kommer. Det er absolutt ingen verdens ting vi får gjort med det; annet enn å ta et valg: Gjøre det beste ut av det. Eller sutre.
Jeg tror mange mener at dèt å klage over været, er en grei måte å få oppmerksomhet på (negativ oppmerksomhet, men dog... oppmerksomhet). Vel; på meg funker det definitivt ikke (:
~ * ~ * ~ * ~
Så langt har jeg vært veldig flink i dag. Ekstra dyktig, faktisk! Ja, positivt selvsnakk er ubeskrivelig viktig. Når det er på sin plass. Ellers er mange av oss "gode" til å dytte ned både oss selv og andre, med det tvert motsatte. Og når det gjelder oss selv, skjer det vel oftest ubevisst. Av uvane. Snu det, da vel. Det er helt opp til deg, det.
Tankene går stadig til avleggerne mine. Nå for tida sendes ekstra tanker til den så iherdige og kjempeflinke psykologi-studenten min: To eksamener i forrige uke, og hele tre eksamener inneværende uke. Vi krysser alt det vi har, og som kan krysses!
Ha en god dag, og vær selv god mot denne dagen, og alt og alle som er og kommer i den. Og ta vare.
Man er SÅ lei av stadig sutring og syting, klaging og surving. Spesielt når det gjelder været. Været er og blir - nettopp som det er og blir... og kommer. Det er absolutt ingen verdens ting vi får gjort med det; annet enn å ta et valg: Gjøre det beste ut av det. Eller sutre.
Jeg tror mange mener at dèt å klage over været, er en grei måte å få oppmerksomhet på (negativ oppmerksomhet, men dog... oppmerksomhet). Vel; på meg funker det definitivt ikke (:
~ * ~ * ~ * ~
Så langt har jeg vært veldig flink i dag. Ekstra dyktig, faktisk! Ja, positivt selvsnakk er ubeskrivelig viktig. Når det er på sin plass. Ellers er mange av oss "gode" til å dytte ned både oss selv og andre, med det tvert motsatte. Og når det gjelder oss selv, skjer det vel oftest ubevisst. Av uvane. Snu det, da vel. Det er helt opp til deg, det.
Tankene går stadig til avleggerne mine. Nå for tida sendes ekstra tanker til den så iherdige og kjempeflinke psykologi-studenten min: To eksamener i forrige uke, og hele tre eksamener inneværende uke. Vi krysser alt det vi har, og som kan krysses!
Ha en god dag, og vær selv god mot denne dagen, og alt og alle som er og kommer i den. Og ta vare.
søndag 26. mai 2013
søndag 12. mai 2013
Bloggtørken
Blogg-ørken...
Tørt.
Alt til sin tid.
Kunne vel funnet en oase, nettopp her, men - nei; ikke enda, ikke så langt.
Det skjer så mye (annet) nå for tida.
Og mye har allerede hendt.
Lite å skrive om her - mest "greier" som jeg snakker om.
Med mine nærmeste.
Og gjør noe med. Handler. Jeg prøver, i hvert fall.
Det (har) hopet seg opp. Fornemlig.
Føler for... hvile. Trenger dèt. Etter usedvanlig, uvanlig mye styr.
Et langt, hardt år er endelig historie. Fortid.
Det hjelper, nå. Veldig. Godt.
Slektsgranskning får mye av tida mi.
Et nytt prosjekt, likeså. Ett? Nei; to.
Aldri så lite planlegging.
Min verre halvdel.
Synes du at jeg bør skrive om rotinga i røttene mine? Her?
Ta vare, og ha en vidunderlig mandagsnatt!
Tørt.
Alt til sin tid.
Kunne vel funnet en oase, nettopp her, men - nei; ikke enda, ikke så langt.
Det skjer så mye (annet) nå for tida.
Og mye har allerede hendt.
Lite å skrive om her - mest "greier" som jeg snakker om.
Med mine nærmeste.
Og gjør noe med. Handler. Jeg prøver, i hvert fall.
Det (har) hopet seg opp. Fornemlig.
Føler for... hvile. Trenger dèt. Etter usedvanlig, uvanlig mye styr.
Et langt, hardt år er endelig historie. Fortid.
Det hjelper, nå. Veldig. Godt.
Slektsgranskning får mye av tida mi.
Et nytt prosjekt, likeså. Ett? Nei; to.
Aldri så lite planlegging.
Min verre halvdel.
Synes du at jeg bør skrive om rotinga i røttene mine? Her?
Ta vare, og ha en vidunderlig mandagsnatt!
Abonner på:
Innlegg (Atom)