Kjærlighetens bakside...

I forrige uke fikk jeg en aldeles nydelig, hjerteformet skål av min så inderlig gode,
kjære elskede

Jeg tømte oppi en pose med grønn Doc' (sjokk! Noup).



Nå i sted ville jeg se under/bak den vesle skåla. Og gjett hva?

Jo; liksom to hjerter til!

Alle gode ting er tre. Se:

Tro, håp og kjærlighet.



"Baksiden" (eller skal vi si... undersiden?) er altså... enda mer kjærlighet.

Skåla er dyp. Som også følelsene er det.



Håpet er lysegrønt
- og kjærlighet er skjønt.



Og snart er det vår. Vår vår.

Babybilde-spam

3. mars - seks dager

Mandag den 4. mars, 7 dager

Babybilder fra 2. mars - 5 dager

Her er liv og røre, knøttene rotter seg sammen (bokstavelig talt) - noen sover, rykker til i søvne, værhår vibrerer, de ligger oppå hverandre, finner varme og trygghet og venter på mammaen sin... og på enda mer mat.

Brats beveger seg raskt! Fortere enn man skulle tro. Disse fire bildene er tatt fortløpende (bokstavelig talt).

Fikk catch'a rømlingen. Som var ute på prøve.

Liv. Utvikling. Bevegelse. Dèt å vokse. Erfare. Læring. Bevisst, og ubevisst. Det er dèt det dreier seg om... eller hva?

Ha en fin ukestart i dag, 'a, du (:

Ronkel Cocos

Skulle jo si "onklene Cocos og Cuddle" (om de to flotte, store gutterottene våre), etter at Lotta var blitt mamma. De er jo blitt onkler, nå da (selv om de ikke er i familie med Lotta - etter det vi vet).

Men: 'Ronklene', ramla det ut av meg. En taleleif av dimensjoner (godt andre ikke hørte oss!). Og både forloveden min og jeg fikk oss en god og lang latter.

Etter den snakkeblemma, så har vi kalt dem 'ronklene'. Hva ellers?

Tittei!

Hans fulle navn er 'Cream Cocos', og han kom til oss den 17. desember i forfjor.

Sammen med Cuddle (som også får få sin egen, personlige presentasjon, synes jeg). Begge er de såkalte dumbo-rotter.

Cocos er hvit og beige, og har røde øyne. Han er nå en eldre herremann. Han har alltid vært litt skvetten av seg (ulikt tamrotter flest), uten at vi kjenner årsaken(e) til dette. Og han kan finne på å bite, men oftest ikke
hardt.

Han er nokså leken, liker å stelle Cuddle, og han er veldig glad i arkitektur og bygging. Spesielt med avis- og blomsterpapir.

Og han er stor (vi har ikke veid ham).

Derav ett av (de mange) kjælenavnene hans: Kokosbolla vår (:


Ta vare, og ha en god natt!

4 dager i går (:

Vi så tydelig at noen av tassene allerede har begynt å få barter - altså værhår! 

Enkelte har alt antydninger til pels nå; den første vårfrakken deres.

Anleggene til øyne er langt tydeligere nå. Og en av de små har hvit halespiss. 

Ørene er også så skjønne. Og perfekte.

Mamma Lotta er travel, som vanlig. Men nå bevilger hun seg endelig pauser utenfor huset iblant. 

En aldri så liten rat-nap under brua deres gir ny, tiltrengt energi.

Kattemat "sis. Lohta" (finsk for "med laks") smakte for Lotta. 

Takk til Verstefar!

De to første babybildene

Rotteknottene, 3 dager - torsdag den 28. februar:

Etter å spent ha løftet opp Casa Rata (huset deres) tok vi forsiktig opp ungene, en etter en. La dem i hendene våre. Ga dem varme. Hentet varme. Snuste og blåste litt på dem. Telte dem.

Ungene er både velfødde og skrukkete - og huden deres er så gjennomsiktig, at man kan se innvollene på mange av dem. Vakre er de ikke å se på, akkurat. Ikke enda. Men bare vent (:

Èn er vesentlig mindre enn de andre. Vi håper selvsagt at samtlige klarer seg. 

Vi var godt forberedt: De fikk biter av frottèhåndklær å ligge på. Og enda flere strimler av bomullsstoff over seg. Før vi bygde opp redet/bolet igjen (bestående av strø - kokosbark, mat som rottemamma'n har samlet sammen, papirstrimler og annet). Og satte huset på plass igjen. 

Jeg henta Lotta, som hadde vært i senga mi imens: En stressa og hyper, travel rottemamma - som dog hadde tid til å kose. Litt. Før hun kom hjem igjen, snuste rundt, og glad konstaterte at matskåla var fylt opp igjen. Der var også valnøtter. Senere fikk hun blant annet mais. Hun spiser og spiser. Ikke så rart; hun skal ha så næringsrik melk som mulig til alle brats'ene sine. Og dessuten selv ha overskudd.

Antallet? Hele tretten... 13!!


God natt og sov godt, 'a!




(1581)

Ut av skapet...

tar jeg dem, nøste etter nøste.

Av hvert nøste  blir det to kvadratiske strikkelapper.

Lappeteppe neste.

Men - når? Vet ikke. Stort eller lite? Det vil vise seg. Hva med tilhørende pute(r)? Me fer sjå.

Det er koselig (og dessuten helt nødvendig) med "TV-strikketøy". 

Kunststrikking, hekling, strømpestrikk og diverse annet håndarbeid krever min fulle oppmerksomhet. 

Ca. hele tida.

Dèt gjør derimot ikke disse lappene. For med lang og god øvelse, så går rettstrikking av seg selv.

Lapptopp!

Ha en god torsdagsnatt, 'a, du (: