Du vet vel hvorfor det heter 3G?

Det er fordi de pinnene er så hjemla TRE-GE!

sa jeg til Telenor-tassen i formiddag.




Og da vi la på, så hiksta og lo han fremdeles.




Jau jau.







Ta vare, og ha en topp torsdagskveld ^^

Rotter og mus

i hytte og hus.

Jau då.



Tålmodigheten lenge leve.



Godt nytt, var det jeg fikk i går.


Og vi har hatt en alle tiders "bortekveld" og -natt. Koselig :)


Peisen funker strålende!


Og tulipaner gleder stort. Jeg er helt tussete, når det gjelder tulipper.

De tulipsene jeg har nå er oransje, fortenk. Sådetså.





Kveld, folx ^^

Blokkleilighet eller rekkehus?

spurte hun meg.

Dame, ca. 70, ikke lenger helt go' i fyssisikken sin.

- Hva mener du, da, Torunn? Kan du gi meg et råd?



- Ingen alternativer? spurte jeg. Hun ristet på hodet.



- Jeg vil ikke gi noe direkte råd, sa jeg. - Annet enn at vi blir ikke yngre med årene.
Et rekkehus krever atskillig mer vedlikehold enn en blokkleilighet. Rekkehus kan gå
over flere plan og etasjer. Blokkleiligheter gjør sjelden det. Og bor man i blokk, er
der oftest heis.

Hun valgte blokk. Og stortrives.



Den fysiske helsa skranter. Hun er sjeleglad for at hun slipper å "plage" seg selv,
ungene sine og andre med slikt som ytre vedlikehold, hage og styr.

Nå stuller og steller hun på balkongen sin, alt etter årstidene. Og blomstrer psykisk :)





Ta vare, vær grei og ha en strålende dag ^^

Spekulasjoner

"Når går mannen"?

Fjellet raser når det gjør nettopp det.

Hverken før eller senere.

Vi kan jo håpe at det blir før...



Men naturen og dens krefter bestemmer.

I morfinbobla mi

eksisterer nærmest ikke tida.

Men - den går.

Alt går.



Heldigvis, også uten meg. Peisen på hytta er jo på plass. Jeg har ikke sett den enda. Den
varmer nok min kjære, som ser foppallkamp der nå, og som skal bli over til i morgen.

Flinkeste snekkeren har avsluttet arbeidene sine her, og før neste helg er kjøkkenet vårt
helt ferdig.


Neste uke venter også MR (*gulp*). Og nevrologen.

Håper at det er aller siste gang, før den operasjonen. Og at det ikke blir lenge til. Men
det har vi håpet lenge. 1.5 år av livet mitt er liksom... borte. Vekk.


En av bivirkningene av morfin, er (for meg) hodepine. Og siden jeg har kronisk skalle-
bank fra før av, blir det litt som valget mellom pest og kolera: Vri meg, grine og ule av
smerter, på grunn av ubeskrivelige smerter... eller ligge rett ut med noe som mest ligner
migrene, med andre smerter i tillegg?

Å sånn går nu dagan.

Jeg må berømme mannen min. Han er veldig tålmodig (mildt sagt). Jeg får jo ca. ikke
gjort noen verdens ting... og han gjør nærmest alt han kan for meg. Selv om han på mange
måter har nok med seg selv for tiden (han jobber så mye han kan, prøver ut nye medisiner
+ at også han venter på operasjon - og det begynner å haste). Ja, man stiller jo opp for sine
egne.  Likevel og uansett; ingen og ingen ting er noen selvfølge, som jeg pleier å si det.
Stor takk til min verre halvdel! Og til alle dere andre, som er der for meg. Og for ham :)


Rotto, Vipsen og Bruno blir stadig tryggere. Og som de vokser; rotteknottene våre! De har
begynt å få voksenpels. Altså: Babypelsen forsvinner - og de får ny, striere pels. Skikkelig
kule typer, er de :)

Vi har minst en time sammen, hver eneste dag. Nå kan de også være i senga. Det er veldig
artig å løpe, lage ganger i dyna, tumle rundt i liksom-slosskamper, ta seg en lur under haka
til mor, ja... alt hva rattus tassus kan finne på. Hvilket ikke er så rent lite.

Vi visste det jo, men - nå kjenner vi virkelig på hvor mye vi har savnet å ha rotter igjen...
både min kjære og jeg. Og nå har vi hverandre, labbeloffene og vi! :)

I dag er det blåsbortdag, og det er slutt på sommertida. Det blir herlig tidlig mørkt. Tenn
et lys eller to... hegn om håpet, også... og ta vare.


Klem fra dop- og sutrehue'

Da løvet falt i fjor...

"Snøen som falt i fjor", hadde jeg nå nær skrevet...

(Datoen er litt feil: 22. oktober er riktig.

For rett er - og skal være - rett :)

Bildet er tatt utenfor Haugar Vestfold Kunstmuseum 

i Tønsberg (tidligere Sjømannsskolen).

Flott "borggård" (som det bør gjøres mer ut av,

spør du oss)... og et riktig så staselig bygg. 

På historisk grunn

Unn deg en titt (da selvsagt avhengig av hvilke

utstillere de presenterer, der og da)!

Kafèen der, den anbefales også.

Overpriset, men dog: Vel verdt et besøk.

La denne dagen bli god ^^

Mannen min får lov av meg til å dra på hytta denne helga

Ja, altså... den overskrifta..

For noen måneder siden snakka jeg med ei som forkynte at "kjæresten min får lov av meg til
å gå ut og ta noen øl med gutta iblant!"

Ja ja... ja vel. Hva skulle jeg liksom svare på noe sånt? "Du store all verden; får han virkelig
din tillatelse til dèt, altså? Så utrolig snill, omtenksom og god du er!" Heldigvis slapp jeg å svare (og ikke hadde jeg svart på den måten, heller), for:

"Han får tilmed lov til å ta en tur med ferga av og til!"


Og der ble jeg virkelig travel. "Ha det bra!" ('Så bra du kan ha det', tenkte jeg nok. Noe i den
duren.) Noen korte, avsluttende fraser (vi var likevel og uansett i ferd med å si bye for now), og jeg la på. Jeg var sånn ca. lamslått, og greide ikke å si noe, ikke på lenge.


Jenter på 16... er ofte usikre på seg selv. Uvant med forhold. Kan være sjalu. Mange trenger følelsen av å ha full kontroll. Enten kjæresten har vært utro tidligere, eller ei. Kan kanskje få behov for å gjøre om den ene fjæra, til de berømmelige... ja.

Men nå har det seg altså sånn at vedkommende jeg snakka med, er ca. 50 år.

(Hva får hun ut av dette her?! Hvordan får de seg til å leve sånn? Hvorfor? Eg berre spyr... Og samme kan det være; det er heldigvis ikke min sak. Dem om det og vel bekomme.)



Mannen min skal på hytta denne helga, se foppall og kose seg. Kanskje en kompis eller to stikker innom, også. Trenger han å spørre meg om lov? Nei, så klart ikke! Men han lufter et forslag noen tid i forveien. Vi må selvsagt vurdere, se an eventuelle andre avtaler og planer for helga. Men 'lov" eller ikke; det er det ikke snakk om. For han er da et voksent menneske - og det samme er jeg :)

Må jeg ha hans tillatelse til å for eksempel ha en kveld sammen med noen av girleys'ene? No way. Noe annet ville jo ikke ha vært... riktig friskt. (Om det ikke er religion eller noe inne i bildet; for da kan det kanskje stille seg aldri så lite annerledes.) Vi prater om det på forhånd. (Og det blir aldri noen diskusjon av det.) Hva ellers?


Hjelpes!!

(Det er nok flere par som har det som mannen min og jeg, gitt
- enn det andre paret, hvor man må få den andres tillatelse...

"Kan jeg få lov til å puste nå, elskling? Tusen takk, kjære!"

Kan huske noen ytterst få, flest eldre ektepar jeg har kjent, som
hadde det ca. sånn. Men det er nå flere ti-år siden blitt, og det
var vel oftest hun som var undertrykt og kuet...)




Ha en fortsatt fin, frisk og fri frædda', 'a, du!