I morfinbobla mi

eksisterer nærmest ikke tida.

Men - den går.

Alt går.



Heldigvis, også uten meg. Peisen på hytta er jo på plass. Jeg har ikke sett den enda. Den
varmer nok min kjære, som ser foppallkamp der nå, og som skal bli over til i morgen.

Flinkeste snekkeren har avsluttet arbeidene sine her, og før neste helg er kjøkkenet vårt
helt ferdig.


Neste uke venter også MR (*gulp*). Og nevrologen.

Håper at det er aller siste gang, før den operasjonen. Og at det ikke blir lenge til. Men
det har vi håpet lenge. 1.5 år av livet mitt er liksom... borte. Vekk.


En av bivirkningene av morfin, er (for meg) hodepine. Og siden jeg har kronisk skalle-
bank fra før av, blir det litt som valget mellom pest og kolera: Vri meg, grine og ule av
smerter, på grunn av ubeskrivelige smerter... eller ligge rett ut med noe som mest ligner
migrene, med andre smerter i tillegg?

Å sånn går nu dagan.

Jeg må berømme mannen min. Han er veldig tålmodig (mildt sagt). Jeg får jo ca. ikke
gjort noen verdens ting... og han gjør nærmest alt han kan for meg. Selv om han på mange
måter har nok med seg selv for tiden (han jobber så mye han kan, prøver ut nye medisiner
+ at også han venter på operasjon - og det begynner å haste). Ja, man stiller jo opp for sine
egne.  Likevel og uansett; ingen og ingen ting er noen selvfølge, som jeg pleier å si det.
Stor takk til min verre halvdel! Og til alle dere andre, som er der for meg. Og for ham :)


Rotto, Vipsen og Bruno blir stadig tryggere. Og som de vokser; rotteknottene våre! De har
begynt å få voksenpels. Altså: Babypelsen forsvinner - og de får ny, striere pels. Skikkelig
kule typer, er de :)

Vi har minst en time sammen, hver eneste dag. Nå kan de også være i senga. Det er veldig
artig å løpe, lage ganger i dyna, tumle rundt i liksom-slosskamper, ta seg en lur under haka
til mor, ja... alt hva rattus tassus kan finne på. Hvilket ikke er så rent lite.

Vi visste det jo, men - nå kjenner vi virkelig på hvor mye vi har savnet å ha rotter igjen...
både min kjære og jeg. Og nå har vi hverandre, labbeloffene og vi! :)

I dag er det blåsbortdag, og det er slutt på sommertida. Det blir herlig tidlig mørkt. Tenn
et lys eller to... hegn om håpet, også... og ta vare.


Klem fra dop- og sutrehue'