Stuegratinerte flørtegardiner

og stekte slaskefiller (også kalt laksefilèt),
dèt er mat for Mons & Co., det!

(Og rottetassene, de fikk sushi - rå laks :)


Jeg er så glad i fisk, akkurat som mannen
min også er det. Det står ofte på menyen.

Likevel; resultatet av de siste blodprøvene
viste (blant mye annet) at denne skrotten
mangler D-vitamin.


Ja ja. Ser man D, se man D...







Vær grei, mot både deg selv og andre, og
ha en uforglemmelig lørraskvæll, 'a du ^^

Du vet vel hvorfor det heter 3G?

Det er fordi de pinnene er så hjemla TRE-GE!

sa jeg til Telenor-tassen i formiddag.




Og da vi la på, så hiksta og lo han fremdeles.




Jau jau.







Ta vare, og ha en topp torsdagskveld ^^

Rotter og mus

i hytte og hus.

Jau då.



Tålmodigheten lenge leve.



Godt nytt, var det jeg fikk i går.


Og vi har hatt en alle tiders "bortekveld" og -natt. Koselig :)


Peisen funker strålende!


Og tulipaner gleder stort. Jeg er helt tussete, når det gjelder tulipper.

De tulipsene jeg har nå er oransje, fortenk. Sådetså.





Kveld, folx ^^

Blokkleilighet eller rekkehus?

spurte hun meg.

Dame, ca. 70, ikke lenger helt go' i fyssisikken sin.

- Hva mener du, da, Torunn? Kan du gi meg et råd?



- Ingen alternativer? spurte jeg. Hun ristet på hodet.



- Jeg vil ikke gi noe direkte råd, sa jeg. - Annet enn at vi blir ikke yngre med årene.
Et rekkehus krever atskillig mer vedlikehold enn en blokkleilighet. Rekkehus kan gå
over flere plan og etasjer. Blokkleiligheter gjør sjelden det. Og bor man i blokk, er
der oftest heis.

Hun valgte blokk. Og stortrives.



Den fysiske helsa skranter. Hun er sjeleglad for at hun slipper å "plage" seg selv,
ungene sine og andre med slikt som ytre vedlikehold, hage og styr.

Nå stuller og steller hun på balkongen sin, alt etter årstidene. Og blomstrer psykisk :)





Ta vare, vær grei og ha en strålende dag ^^

Spekulasjoner

"Når går mannen"?

Fjellet raser når det gjør nettopp det.

Hverken før eller senere.

Vi kan jo håpe at det blir før...



Men naturen og dens krefter bestemmer.

I morfinbobla mi

eksisterer nærmest ikke tida.

Men - den går.

Alt går.



Heldigvis, også uten meg. Peisen på hytta er jo på plass. Jeg har ikke sett den enda. Den
varmer nok min kjære, som ser foppallkamp der nå, og som skal bli over til i morgen.

Flinkeste snekkeren har avsluttet arbeidene sine her, og før neste helg er kjøkkenet vårt
helt ferdig.


Neste uke venter også MR (*gulp*). Og nevrologen.

Håper at det er aller siste gang, før den operasjonen. Og at det ikke blir lenge til. Men
det har vi håpet lenge. 1.5 år av livet mitt er liksom... borte. Vekk.


En av bivirkningene av morfin, er (for meg) hodepine. Og siden jeg har kronisk skalle-
bank fra før av, blir det litt som valget mellom pest og kolera: Vri meg, grine og ule av
smerter, på grunn av ubeskrivelige smerter... eller ligge rett ut med noe som mest ligner
migrene, med andre smerter i tillegg?

Å sånn går nu dagan.

Jeg må berømme mannen min. Han er veldig tålmodig (mildt sagt). Jeg får jo ca. ikke
gjort noen verdens ting... og han gjør nærmest alt han kan for meg. Selv om han på mange
måter har nok med seg selv for tiden (han jobber så mye han kan, prøver ut nye medisiner
+ at også han venter på operasjon - og det begynner å haste). Ja, man stiller jo opp for sine
egne.  Likevel og uansett; ingen og ingen ting er noen selvfølge, som jeg pleier å si det.
Stor takk til min verre halvdel! Og til alle dere andre, som er der for meg. Og for ham :)


Rotto, Vipsen og Bruno blir stadig tryggere. Og som de vokser; rotteknottene våre! De har
begynt å få voksenpels. Altså: Babypelsen forsvinner - og de får ny, striere pels. Skikkelig
kule typer, er de :)

Vi har minst en time sammen, hver eneste dag. Nå kan de også være i senga. Det er veldig
artig å løpe, lage ganger i dyna, tumle rundt i liksom-slosskamper, ta seg en lur under haka
til mor, ja... alt hva rattus tassus kan finne på. Hvilket ikke er så rent lite.

Vi visste det jo, men - nå kjenner vi virkelig på hvor mye vi har savnet å ha rotter igjen...
både min kjære og jeg. Og nå har vi hverandre, labbeloffene og vi! :)

I dag er det blåsbortdag, og det er slutt på sommertida. Det blir herlig tidlig mørkt. Tenn
et lys eller to... hegn om håpet, også... og ta vare.


Klem fra dop- og sutrehue'

Da løvet falt i fjor...

"Snøen som falt i fjor", hadde jeg nå nær skrevet...

(Datoen er litt feil: 22. oktober er riktig.

For rett er - og skal være - rett :)

Bildet er tatt utenfor Haugar Vestfold Kunstmuseum 

i Tønsberg (tidligere Sjømannsskolen).

Flott "borggård" (som det bør gjøres mer ut av,

spør du oss)... og et riktig så staselig bygg. 

På historisk grunn

Unn deg en titt (da selvsagt avhengig av hvilke

utstillere de presenterer, der og da)!

Kafèen der, den anbefales også.

Overpriset, men dog: Vel verdt et besøk.

La denne dagen bli god ^^