Poteter lever vanligvis sitt anonyme liv i et mørkt kjøkkenskap.
Anonyme er ikke potetene lenger, når det i det selvsamme skapet kommer groer på pottetten.
Det er liksom de lengter ut, vil ut av skapet - og strekker seg mot lys og varme, som de ikke engang "vet" at det snart kommer mer av. For nå går tida hastig fram mot vår. Vår vår.
Like artig er det hver gang: Overse en potet eller tre i skapet. Og veldig snart så er groene lange, og mamma-poteten (som aldri får oppleve å bli mamma... om du ikke setter henne ut i varm jord, da... men da bør hun være stor, og ingen liten matpotet...) skrukkete.
Som gjerne (også) nesten-mammaer er det. Og blir det.
Ta vare, og ha en natt med potetiske drømmer, 'a, du ^^,
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar