Liv i påsan

Det slår ikke feil: Sånn ut'i slutten av januar en gang, så kommer det groer på potetene.

Poteter lever vanligvis sitt anonyme liv i et mørkt kjøkkenskap.

Anonyme er ikke potetene lenger, når det i det selvsamme skapet kommer groer på pottetten.

Det er liksom de lengter ut, vil ut av skapet - og strekker seg mot lys og varme, som de ikke engang "vet" at det snart kommer mer av. For nå går tida hastig fram mot vår. Vår vår.

Like artig er det hver gang: Overse en potet eller tre i skapet. Og veldig snart så er groene lange, og mamma-poteten (som aldri får oppleve å bli mamma... om du ikke setter henne ut i varm jord, da... men da bør hun være stor, og ingen liten matpotet...) skrukkete.

Som gjerne (også) nesten-mammaer er det. Og blir det.



Ta vare, og ha en natt med potetiske drømmer, 'a, du ^^,

Baby på gang

og det er mulig jeg er barnlig, men jeg blir simpelthen henrykt hver gang jeg 

oppdager at maranta'en min får et nytt skudd!

Skuddårsbaby, dette, da ;)

Maranta har jeg etter mamma, og planten er nok minst 20 år gammel. 

Her er et bilde av maranta og Ferdinand fra... 2005, tenkjer eg:

På bildet blomstrer maranta.

Så frodig og fin er ikke maranta'en nå. 

Det har også sett dårlig ut for planten iblant

- den har nok vært nær døden, tross godt stell.

Mistet blader ved uhell, og... ja.

Det er jammen godt at maranta'en har overlevd her.

I motsetning til alle andre planter (jfr. tidligere innlegg).

Nå går det mot vår, og nye tider.

Maranta får stadig en dusj, nå er det på tide å starte med gjødsel

- og i går la hun seg jammen ned. Som krypplanter skal.

Jeg skal titte litt på OL, og spise hjemmelaget fiskesuppe nå.

Ta vare - og ha en fortsatt fin dag, 'a, du!

Hurt, sorrow and pain

Cold, snow and rain



Sun to come

For me?

- For some.





To be.






© Torunn Tangen

Når Hufsetufsa KJEM,

då

DREG

ho ut




tida...







© Torunn Tangen