Jeg takket nei til morfin-sprøyte i dag

for det var det eneste alternativet, sa de.
Jeg våget ikke. For om jeg skulle bli enda mer ør i toppen, så... Noup, no way!
Sykepleieren sa at jo; svimmelhet kunne være en bivirkning. Og da fikk det heller være.

(Fikk mye morfin etter bilulykken. Og det meste gikk trill rundt.
Men det kan jo ha skyldtes enten sjokket, smertene, selve situasjonen,
morfinen, eller annet, eller en salig miks av ulike årsaker.
Uansett og åkkesom, jeg ville slett ikke ta sjansen på morfin!)

Det hadde seg altså sånn, i dag... på grunn av nervesykdommen...
mest hjelpsomme legevakta skaffet meg vennligst en beredskapslege.
(For etter flytting, så har jeg har ikke funnet (enn si lett etter) en ny fastlege enda.)

Da smertene tiltok, og jeg tilta (som jeg sa det, lettere humoristisk).

"Moroa" har vart helt siden midten av mai i fjor. Høyre lillefinger, pekefinger
og halve langfinger er hypersensitive. Overfølsomme. Hånd, håndledd og
hele underarmen min er... tilstanden er svært smertefull. Ca. daglig må jeg ta en
kapsel eller to ekstra, og dermed overdosere... enda jeg går på maks-dosering.
Og iblant topper det seg, altså. Som i dag.
Jeg unner ingen et sånt helvete!

Jeg har vært til mange utredninger. Nå er CT av arm det neste.
For noe er i klem, ett eller annet sted i hånda, under- eller overarmen.

Kjipt at jeg er høyrehendt... Og som jeg savner hekling og strikking og 
brodering og sying og...
Jeg holdt nemlig stadig på med alskens håndarbeid tidligere... Min aller 
fremste interesse, kan jeg nok si...
Vel; alt til sin tid. 

Følelsen av å miste kontroll, den klarer jeg ikke.
Dessuten er jeg - med rette - redd for mer allergi, og anafylaksi.
Så dersom jeg skal ha morfin, vil jeg være innlagt på sykehus.

En avdelingsoverlege innen nevrologi har lovet meg at de skal finne ut av det.
Innleggelse ved Rikshospitalet er en mulighet.

Jeg klager ikke, men fastslår fakta - som du sikkert skjønner.
De som kjenner meg, vet at jeg er ei positiv og glad jente, som
etter beste evne prøver å ta det meste med fatning og godt humør.
Så ble det da litt leven (og mange tårer) på et legekontor i dag, også ^^,

Det er koselig med familiebesøk!
Og i kveld ble det grillkylling og stuegratinerte flørtepoteter. Om nom nom.
Nå har jeg rigget meg godt til med kaldt vann på flaska, og Mats (air conditioner'n)
gjør heldigvis jobben sin. Grundig. Helt herlig.

Senere skal jeg prøve "nye" smertestillende (som jeg har forsøkt før,
men da mot helt andre slags smerter). Får håpe at de virker. Og at ikke
morfin er det eneste alternativet, lell (men det var på legekontoret, da).


Ta vare, og ha en fortsatt fin fræddasskvæll, 'a!

Kjære leser

Konstruktive tilbakemeldinger er både gledelig og utviklende.

Slike får jeg oftest via e-post. Tusen takk!


Liker du bloggen min, så bekreft deg gjerne (trykk "liker").


Legg deg gjerne til som "følger" av bloggen min. Og/eller i
"kretser". Dette byr på mange fordeler, både for deg og meg.
Yeahj.


Velger du å kommentere ett eller annet her, så er det kjempetrivelig.
Og sjansen er dessuten stor for at jeg gjør en aldri så liten gjenvisitt.
Forutsatt at du har en blogg, så klart ;)


Jo flere lesere, dess mer og oftere blir man motivert til å skrive.
Det gjelder også denne forfatteren (og den første boka jeg utga,
FINN FRAM, kan du også bestille her).


Er det noe bestemt du gjerne vil lese om på denne bloggen, eller
noe du ønsker jeg skal skrive mer om
- la meg få vite det, er du snill (:


Vil du at jeg skal legge ut bilder?
(Jeg tar en del bilder, og har mange, mange.)
Da er det fint om du etterspør det ^^,


Dette? Annet? Mer? Kontakt meg gjerne.
Toveis kommunikasjon er (også) en fin ting!
Også av respekt for deg som titter innom her.

Kjølig eller hett; en "temperaturmåling" som denne må til iblant.

Vi ses!


Ønsker alle en fortsatt fin frædda.

Ingen kommentar...

Jeg er så UBESKRIVELIG lei av...

 - TING!

Etter at jeg ble foreldreløs så var det felles vurderinger, inndeling,
sortering, bortkjøring, små diskusjoner, nedpakking, bortpakking,
enighet, avlessing, mengder til Fretex og (minst) ditto til dynga.

Vi nattet over noen ganger,
og tilbragte flere døgn der,
 i leiligheten etter lengstlevende.

Innimellom var det å pakke ned ting, flytte på ting - noen titalls mil, og pakke opp ting.
(For vi flytta jo. I tillegg til å rydde et dødsbo.)

Sorterte ting, plasserte ting, rydda vekk ting, hang opp ting, kvitta ting.


Et annet sted overtok vi med innbo. Fullt utstyrt.

Der har det vært uker med gjennomgang, sortering, rydding og pakking.

Etter avtale - ja. Slitsomt; javisst. Koselig? Absolutt. Og spennende.

Heldigvis har vi temmelig lik smak, tidligere eier og vi.


Jeg har aldri helt hatt sansen for... ting. For ting, de er bare - ting.

Di si atte meg være minimalistisk. Di ha rett.


Etter flyttinga har vi gitt bort sikkert et dusin esker med ting.

Og mange andre ting, utenom. Møbler og sånt. I tillegg.

Dytta ting over på familie, venner og kjente, samt på et par utvalgte organisasjoner.


Off; jeg er LEI. Så inderlig lei! Av ting. Spar meg. For ting.

Jeg har rett og slett vært/blitt invadert av ting i noen måneder nå.


Tingene begynner å slippe taket i meg.

Det motsatte har aldri vært noe problem.


Så lite som mulig av ting, takk - mener Tangen.



Ha en god natt, 'a, du - sov godt ^^,

Mose og grønske

Der hvor trær henger ut over taket, bør du vurdere om de skal fjernes, men mosevekst vil likevel kunne oppstå.

Mose fjerner du ved å børste forsiktig med en stiv kost for å få bort løse dotter. Rensing av overflaten skjer deretter med grønskefjerner.

Dette påføres med rengjort pumpesprøyte eller sprayflaske en dag det ikke regner, opplyser Icopal. Temperaturen må være minimum 10 varmegrader fordi høy utetemperatur øker effekten.

Når grønske er brutt ned, altså blitt brunt, spyler du overflaten med vannslange eller koster den forsiktig.


Så det så!

Sove natta snart.
Godt ^^,

Det svinger i livet

Vi vet

aldri

hva som

venter, der bak

svingen




Livet er svinger,

for svingende.

Sånn er det, og sånn forblir det og

spennende, er det. Og utfordrende. Tøft. Herlig!

Motbakker, nedoverbakker, oppoverbakker og rettstrekker.

Og så, sånn helt plutselig; nok en sving.

Dette koselige bildet er det mannen min som har tatt.

Jeg vet ikke hvor han har tatt det hen.

(Det høres jo mest ut som om han har stjålet det ;)

Ha en fortsatt fin fræddasskvæll, 'a, du ~ og ta vare!

© Torunn Tangen

S t i l l h e t...

Riktig så dovent bølgeskvulp. En kråke, langt der borte. Små-pippippen. Jeg betrakter et vissent blad, som flyter oppå vannet, og med det. En humle surrer målbevisst forbi. Skjæra markerer revir. En skvatrende trost. Det vaker, der ut'på. Tråkk i skogen; kanskje et rådyr? Nei, det tråkker så tungt... det er vel en elg. Eller grillkongen i vika bortenfor, som nå tramper seg en tur. En gul sommerfugl flagrer forbi.

Stillhetens egen natur. Naturens egen stillhet.

Med unntak av en eller annens så hissige, dog aldeles fåfengte forsøk på å dra i gang en båtmotor. Snart er den totale, naturlige stilla et faktum igjen. Jeg sukker. Tyngden og roen i meg, det blir stadig mer... der. Rotfestet. Fred. Min kjære hvisker meg noe hemmelig i ene øret. Jeg smiler enda bredere, nå. Og rødmer visst litt, kjenner jeg.


Ønsker alle en fortsatt fin søndag! Vær god og ta vare, både på deg selv og andre ^^,