Vi har virkelig fått smaken - og sansen - for dette nye bekjentskapet.
Herlig tilbehør, variert tilberedt, til ulike retter. Yam!
tirsdag 26. november 2013
mandag 25. november 2013
NYDELIG duft (hilsen fra Madeira)
-som "kler meg" helt ypperlig... i følge min kjære (som bør vite det best
- og det er jo også han som kommer til "å snuse den mest")
og som valgte ut denne, i samråd med meg (:
Denne parfymen er flunkende ny på markedet.
Husk; oppbevar alltid parfyme mørkt og kaldt.
Kjøleskapet er stedet.
Det er mange år siden sist jeg hadde en parfyme.
Madeira er stedet!
lørdag 23. november 2013
Menn som ikke kjenner seg selv
En mann jeg ikke kjenner
roper mot meg.
Avbryter, straks munnen min måtte bevege seg, selv
i en slags grimase.
En mann jeg ikke kjenner,
er døv.
Kjenner ikke andres smerte
Enn sin egen?
En mann jeg ikke kjenner;
jeg er
så Ann-Mari
lei
Men... fremmed - jeg?
No fackin' way!
© Torunn Tangen
roper mot meg.
Avbryter, straks munnen min måtte bevege seg, selv
i en slags grimase.
En mann jeg ikke kjenner,
er døv.
Kjenner ikke andres smerte
Enn sin egen?
En mann jeg ikke kjenner;
jeg er
så Ann-Mari
lei
Men... fremmed - jeg?
No fackin' way!
© Torunn Tangen
22 grader i Funchal i kveld
Vi gikk tur i hovedgatene, etter legetime og henting av resept.
En lengre promenade - med alle sanser åpne.
Klinekåte kjærestepar i alle aldre.
Ekstra smakfull kaffe et sted.
Fremdeles mett etter påspandert middag av Idalina.
Gode menneskene.
Kriminalitet ca. lik null.
Det er slett ikke noe rart:
Gode menneskene.
Dog er det enkelte områder av Funchal som man holder seg langt unna, på kvelds-
og nattestid.
Og noen timeshare-selgere er eglete og dessuten mest ute etter å sloss, fikk vi vite.
Takk, men vi er ikke interessert.
Og parkerte utenfor PSP (hoved-politistasjonen).
Og tok taxi til legekontoret.
Trygt.
Godt.
Veldig godt.
De holder fortsatt på, nede på stranda her.
Med høyttaler og 'gode' greier. Høye skrik.
Klokka viser nå 01:02, lokal tid.
Skjer det samme i morgen, så tar vi nok turen ned.
Det blir spennende å se hva som hender.
Eventyret er et faktum.
Virkelig!
Det er jammen ikke til å tro...
En lengre promenade - med alle sanser åpne.
Klinekåte kjærestepar i alle aldre.
Ekstra smakfull kaffe et sted.
Fremdeles mett etter påspandert middag av Idalina.
Gode menneskene.
Kriminalitet ca. lik null.
Det er slett ikke noe rart:
Gode menneskene.
Dog er det enkelte områder av Funchal som man holder seg langt unna, på kvelds-
og nattestid.
Og noen timeshare-selgere er eglete og dessuten mest ute etter å sloss, fikk vi vite.
Takk, men vi er ikke interessert.
Og parkerte utenfor PSP (hoved-politistasjonen).
Og tok taxi til legekontoret.
Trygt.
Godt.
Veldig godt.
De holder fortsatt på, nede på stranda her.
Med høyttaler og 'gode' greier. Høye skrik.
Klokka viser nå 01:02, lokal tid.
Skjer det samme i morgen, så tar vi nok turen ned.
Det blir spennende å se hva som hender.
Eventyret er et faktum.
Virkelig!
Det er jammen ikke til å tro...
fredag 22. november 2013
Motorsaga og kirken
Det er det styret her nede, utenfor landsbyens lille, ærverdige, gamle kirke: Trær barkes av, det graves, snekres og styres. Flere karer holder på i ett.
Hvorfor? Svaret fikk vi i går, av vår utmerkede guide, før vi rakk å spørre: Det forberedes til
1. desember. Der skal bli opplyst julekrybbe og enda mer pynt.
Her jeg nå sitter, hører jeg den hissige motorsaga.
Etter at min kjære hadde gått seg en tur, så ble det ellers en tur til hovedstaden i går. Vår utmerkede portugisiske guide kjører sånn som det gjøres her. Litt av en opplevelse!
Senere var vi på det andre kjøpesenteret, som guiden viste oss. Et adskillig bredere utvalg der, ja. Wow!
Så ble det middag, da - et nytt sted, som vi ikke har vært før. På skrå overfor og nedenfor
DeVille. To villkatter utgjorde litt av sjarmen. Lille pusungen var veldig redd, og i hvesende forsvar (selv om den store ikke gjorde noen framstøt mot den lille). Og hadde noen av de vakreste tegningene og fargene som jeg har sett på en katt. Den store var ikke så vill likevel, og malte meg til dessert.
Besøk sen kveld, av en god venninne av oss og sønnen. Han ble nærmest skjelven, da han så hva han fikk av oss: Lego! "3 hus i 1!" Og måtte starte bygginga øyeblikkelig. Jeg vet om en skjønn og lykkelig guttunge - som nok drømte om Lego i natt. Han skal dessuten være med vennen sin denne helga... og hva er vel bedre enn å bygge sammen med en Guillerme?
På onsdag, spør du? Da kjørte vi til og parkerte på Forum Madeira. Og shoppa. Og tok taxi til det andre handlesenteret, Dolce Vita, som ligger et lite stykke vestover i Funchal. Mens vi spiste her - igjen, anbefales! - fikk vi øye på ørnemannen, som straks kjente oss igjen. Vi slappet av litt, før vi handla videre; milde gaver til være nye venner. Vi var hjemme igjen ved 18-tida, helt ferdige... mange inntrykk etter vel fem timer i hovedstaden. Og vi fant enda en venn, i damen i sko- og veskebutikken. Søte menneskene (:
I dag er vi bedt på kaffe hos vår nye venninne i nabobyen. Vi fant heldigvis en gave til henne også (;
Ellers har man legetime kl. 19 en fredagskveld (nei, da; ingenting alvorlig). I Funchal. Da vet man at man er i storbyen.
Ta vare!
Hvorfor? Svaret fikk vi i går, av vår utmerkede guide, før vi rakk å spørre: Det forberedes til
1. desember. Der skal bli opplyst julekrybbe og enda mer pynt.
Her jeg nå sitter, hører jeg den hissige motorsaga.
Etter at min kjære hadde gått seg en tur, så ble det ellers en tur til hovedstaden i går. Vår utmerkede portugisiske guide kjører sånn som det gjøres her. Litt av en opplevelse!
Senere var vi på det andre kjøpesenteret, som guiden viste oss. Et adskillig bredere utvalg der, ja. Wow!
Så ble det middag, da - et nytt sted, som vi ikke har vært før. På skrå overfor og nedenfor
DeVille. To villkatter utgjorde litt av sjarmen. Lille pusungen var veldig redd, og i hvesende forsvar (selv om den store ikke gjorde noen framstøt mot den lille). Og hadde noen av de vakreste tegningene og fargene som jeg har sett på en katt. Den store var ikke så vill likevel, og malte meg til dessert.
Besøk sen kveld, av en god venninne av oss og sønnen. Han ble nærmest skjelven, da han så hva han fikk av oss: Lego! "3 hus i 1!" Og måtte starte bygginga øyeblikkelig. Jeg vet om en skjønn og lykkelig guttunge - som nok drømte om Lego i natt. Han skal dessuten være med vennen sin denne helga... og hva er vel bedre enn å bygge sammen med en Guillerme?
På onsdag, spør du? Da kjørte vi til og parkerte på Forum Madeira. Og shoppa. Og tok taxi til det andre handlesenteret, Dolce Vita, som ligger et lite stykke vestover i Funchal. Mens vi spiste her - igjen, anbefales! - fikk vi øye på ørnemannen, som straks kjente oss igjen. Vi slappet av litt, før vi handla videre; milde gaver til være nye venner. Vi var hjemme igjen ved 18-tida, helt ferdige... mange inntrykk etter vel fem timer i hovedstaden. Og vi fant enda en venn, i damen i sko- og veskebutikken. Søte menneskene (:
I dag er vi bedt på kaffe hos vår nye venninne i nabobyen. Vi fant heldigvis en gave til henne også (;
Ellers har man legetime kl. 19 en fredagskveld (nei, da; ingenting alvorlig). I Funchal. Da vet man at man er i storbyen.
Ta vare!
onsdag 20. november 2013
søndag 17. november 2013
From Madeira: On Europe's highest cliff - and I cuddled an eagle!
Yesterday we went to Pico Aeeiro. So foggy that we could see nothing else but
nothing. Windy and cold. We bought some great souvenirs.
Then, down the hills, to sunny Funchal and from 5.5 degrees to 21.5. Within a
half hour or so. Actually. Almost unbelievable!
We drove to Cabo Girão. More wow!
The others walked on the glass floor there. I almost ran away from there; no
way!
About 600 metres down to the sea...
A couple of random pics. Taken from the car back window, though.
The huge palm tree was inside of the shopping center :o
Then, we went to Dolce Vita, the second (and last) mall in Funchal. Even more open and great.
Undescribable tired, all of us. We looked for an USB transfer thing, that they didn't have.
Back home! Late! A little meal! And, finally: Coffee!
nothing. Windy and cold. We bought some great souvenirs.
Then, down the hills, to sunny Funchal and from 5.5 degrees to 21.5. Within a
half hour or so. Actually. Almost unbelievable!
We drove to Cabo Girão. More wow!
The others walked on the glass floor there. I almost ran away from there; no
way!
About 600 metres down to the sea...
A couple of random pics. Taken from the car back window, though.
Then: Forum shopping senter. Outside (west) of Funchal.
Great, and open - but crowdy and full of children, playing and screaming
and sharing their wishes with Santa Claus. And a Christmas Train.
Toot-toot-tweet! In middle of November. Almost unbelievable...
Even more unbelieveable, the next that happened:
We met a guy with an North American eagle on his right hand.
And I was allowed to touch it, cuddle the wonderful, big bird!
Oh, what a feeling! I'll never forget.
My daughter cought pics of the great bird. Maybe to share, later?
I only have three pictures from the mall:
The huge palm tree was inside of the shopping center :o
Then, we went to Dolce Vita, the second (and last) mall in Funchal. Even more open and great.
Undescribable tired, all of us. We looked for an USB transfer thing, that they didn't have.
Back home! Late! A little meal! And, finally: Coffee!
Abonner på:
Innlegg (Atom)