Alt ordner seg for jenter!

For jenter, ja. Ikke nødvendigvis for "snille" jenter.

Ikke at jeg oppfordrer til å ikke være snill. Alle bør vi være så greie og reale som mulig - og det finnes jo stadig forbedringspotensiale i oss mennesker, ikke sant?

Men dette 'vær snill hele tiden, gjør som andre sier, smil, lat som om alt er greit, oppfør deg ordentlig, gi onkel en klem' og lignende; det er dette jeg vil til livs. 

For: Ingen kan være snille absolutt hele tiden. Det kan (i ytterste konsekvens) være farlig å gjøre som andre sier. Ingen kan smile 24/7. Ingen kan oppføre seg skikkelig hele tiden (verken etter egen eller andres oppfatning). Man skal absolutt IKKE måtte gi onkel en klem, om man ikke føler for det. Og så videre, og så videre.

Snille jenter og tøffe gutter, er det ikke så? Pøh! Anno 2012... og så er ikke likestillingen kommet videre?

ALT ORDNER SEG - FOR JENTER!


(Det aller meste ordner seg for gutter, også ;)

Jula er helt i det blå...

Blått er som kjent den opprinnelige julefargen: Himmelen, også der hvor Betlehemsstjernen en gang lyste. I hine hårde dager. (Nu for tiden er dagerne udelukkende hårde.)

For oss nordboere ble det helt naturlig å trekke inn det grønne, som pynt: Sånt som velduftende og rensende einer, furu, laurbær. Grønt er det nok av, i våre barskoger. Så inn i granskauen - der hvor det måtte være grantrær igjen. For vi dro jo trærne (og alle krypdyrene) inn i de varme stuene. Slik at treet døde og småkrypene våknet.

Så tok rødt over som "julefarge nummer 1". Fra Junaiten (Amerika), kanskje? De lærde vet nok svar. Jeg er ikke lærd. Ergo er jeg blank. I hvert fall på akkurat dette området.

Rødt er i hvert fall ikke noen naturlig julefarge. Barnets mors blod, i så fall...

Uansett: Spesielt rødt, men også grønt, dominerer jo nå fullstendig som julefarger. Dessverre.

Blått til lyst. En saga blott? Nei; la oss nå ta blåfargen tilbake!

Ta vare, dere - både på deg selv og på hverandre c",)

"Helvete, det er her på jorda, det!"

Og når vi ser overskrifter om krig, terror, raketter, drap, selvmordsbombere, voldtekter, ran, og så videre (og under og bak samtlige av disse overskriftene,
der er alle de så ufattelig vonde skjebnene)... da gir jeg salig mamma rett (jfr. dette innleggets tittel).

Mamma lever ikke lenger. Og hun er ikke i helvete. For hun har fred.


La oss ta vare - på både hverandre og på oss selv.

Nok er nok

og mer enn nok

- det er altfor mye!

Det er mye mer mellom himmel og jord

enn ordet "og"... sa mamma. Iblant.

Jeg gir henne rett. Fullstendig rett.

Titta, vem som vakar...

Tre små, även stora, änglar... passar på, åt alla håll... uppmärksamma, också med blicken 

- med sina stora, glada leenden - på hyllan över våran eldstad.

Alla håller dom en stjärna. Dom är ju dessutom alla stjärnor. 

Jag tror inte att dom har så mycket att göra. Dom är nog inte överarbetade, så att säga. I vårt lugna hem. 

Om det då inte har sig så att här är fridfullt, precis därför att dom passar på? Stjärnorna. Änglarna. 

Tre av 8-10 eller något så där. Som vakar här.

Sov gott och dröm vackert!

Jeg har en stemme

- men den teller ikke.


Jeg er hjemme
... og det gjelder ikke.



© Torunn Tangen